Ja-Ha?

"Om de døde skal man ikke tale vondt", sier et mer enn 2500 år gammelt, romersk ord. Men er det greit å bruke dem i markedsføringen?

På siste side i del 1 reklamerer BT hver dag for en nettsak som kommer på bt.no samme dag, og en sak som kommer i pairavisen neste dag. I dag ble det reklamert for bt.no, som lokket med at de skulle følge begravelsen til et av ofrene fra terroren i Algerie. Usmakelig, spør du meg. Riktig nok vet vi at det er en viss interesse for folk som dør, naturlig eller under dramatiske omstendigheter. Men jeg håper vi slipper å se egenannonser i BT som denne: "I morgen 27 dødsannonser!"

Når vi først snakker om de døde: I forrige uke døde Egil Hovland, vår fremste kirkemusikalske komponist i etterkrigstiden, bl.a. med 24 melodier i Norsk Salmebok og en større og mer variert produksjon av orgel- og kirkemusikk enn noen annen. Også som organist i Glemmen kirke gjennom 45 år og som mangeårig korleder har han satt tydelige spor etter seg. Hans dødsfall har ikke vært omtalt med en eneste linje i BTs papiravis.

Derimot er avisens lesere gjort kjent med et annet dødsfall som fant sted samtidig: Reg Presley, vokalisten i 1960-tallsbandet The Troggs.

Jeg har gjenvunnet noe av troen på lokaldemokratiet. Men bare litt. Og inntil videre.

Det gjelder fortsatt planene om fortetting og barnehage på Skansemyren. Komite for miljø og byutvikling var innstilt på å behandle saken uten forutgående befaring. Men etter at vi fikk fem minutter til å presentere våre innvendinger på formøtet tirsdag, besluttet komiteen to dager seinere enstemmig å utsette saken til de har fått befart området. Bravo!

Dette må jo bety at komiteen mener det er substans i våre innvendinger, selv om Abo arkitekter og fagetaten har avvist dem nærmest uten videre. Da bør denne saken også tjene som en vekker for byrådet, som ukritisk fremmet fagetatens forslag, helt uten hensyn til beboernes innsigelser, og for fagetaten, som så glatt og velvillig har overkjørt oss og kun tatt hensyn til tiltakshavers ønsker.

Se for øvrig min blogg med tittelen "Skinndemokrati".

Etter lang og grundig planlegging har TV 2, NRK Hordaland, Universitetet i Bergen, Bergens Tidende og Bergensavisen konkludert, ikke bare med at de vil gå sammen i en medieklynge, men også hvor den skal lokaliseres. Dette virker fremtidsrettet, kanskje er det også nødvendig, med tanke på de utfordringene disse mediebedriftene står foran.

Men så skulle barnet ha et navn. Da glapp det fullstendig. Hva er Media City Bergen for noe? Strakk ikke fantasien til? Må det være engelsk for å være noe, slik enhver forretning med respekt (?) for seg selv nå avvikler sale og sågar final sale?

Jeg vil anta at de mediebedriftene det her er snakk om, kommer til å ha norsk som sitt formidlingsspråk i overskuelig fremtid. Ja, selv om de skulle bli oppkjøpt av utenlandske interesser, ville det neppe komme krav om å gå over til engelsk i spaltene eller sendingene.

Hva er det som går av dere, redaktører? Ser dere ikke hvilket signal denne leflingen med popspråket sender ut? Jeg venter i spenning på neste utspill fra den mediale, bergenske bevisstløsheten!

Jeg har hatt nærkontakt med lokaldemokratiet. På Skansemyren, hvor jeg bor, er det planer om å anlegge en barnehage med plass til 60 barn og å "fortette" ved å kline inn 21 boenheter på relativt begrenset plass. Abo arkitekter har jobbet med disse planene i 4-5 år og produsert side opp og side ned med planer, uten at våre innsigelser og alternative forslag er verdiget så mye som en kommentar. Dette til tross for at området er sårbart og de trafikale forholdene allerede i dag er svært problematiske. Det politikerne skal ta stilling til, i fagetatens endelige utforming, minner mer om et salgsprospekt enn den nøytrale saksfremstillingen som forvaltningsloven krever, hvor også faktorer som taler mot planforslaget utredes grundig.

Så kommer saken til behandling i Bergen kommunes Komite for miljø og byutvikling. Vi har bedt komiteen komme på befaring, men vi nådde ikke opp, trass i at det er vanskelig å skjønne hvordan de skal treffe noen fornuftig beslutning uten å ha befart området og skaffet seg et inntrykk av forholdene.

To dager før komiteens møte, avholdes et såkalt formøte, hvor berørte parter får fattige fem minutter til å presentere sine motforestillinger, og hvor man klubbes ned hvis man går over tiden. Da jeg kom for å legge frem en kortversjon av våre innvendinger, med bønn om utsettelse slik at komiteen likevel kan komme på befaring, fikk jeg den store overraskelsen: Etter meg på talerlisten sto Abo arkitekter. Her har de lagt premissene for hele prosessen, fått presentert planene på et utall sider og glatt oversett våre innvendinger -- og så skal de forsyne meg få siste ordet hos en komite som allerede er overforet med deres ensidige argumenter!

Nå møtte ikke representanten for Abo, men uansett, det får da være måte på å kjøre frem administrasjonens drøvtygde versjon! Er dette det beste Bergen kommune makter å oppvise av lokaldemokrati?

I går ble Litteraturhuset i Bergen åpnet, til stor begeistring og entusiasme fra svært mange fremmøtte. Åpningsprogrammet for helgen er visst for lengst utsolgt. En bedre start er det knapt mulig å få.

Men på mandag begynner alvoret. Et hus som dette fyller seg ikke selv. Og nå er det ikke lenger nok med verbal velvilje. Skal huset overleve som arena for samfunnsdebatt, kulturinstitusjon og allmenn møteplass, må det jobbes. Knallhardt. Men ansvaret for fremtidig suksess kan ikke legges på den vesle staben alene. Her må vi alle trå til, møte opp, delta og bidra. Og sørge for at jungeltrommene aldri stilner.

Vi som bor i denne byen og dens omegnkommuner, har fått en enestående sjanse. Det er nå det gjelder; vi kan ikke tenke at om en stund, etter hvert osv. skal vi også ta dette tilbudet i bruk. Vi må vise vår interesse og oppslutning fra dag én. Her som ellers gjelder den kjente regelen: Det er for seint å snyte seg når nesen er borte.

Lar vi denne sjansen gå fra oss, blir det lenge til neste.