Fins det ingen nedre grense for hvor lite vi må kunne kreve at en stortingsrepresentant forstår av sin egen rolle? Høyres Øyvind Halleraker har sittet nesten 12 år på Stortinget. I løpet av den tiden har spørsmål om habilitet og rolleblanding vært diskutert hyppig og høylydt, i og utenfor politikken. Var Halleraker bortreist alle disse årene?
Nå har han beklaget og sagt at han har vært sløv. Og det venter han at vi skal tro ham på? Hvis ikke han ser det som er åpenbart for de fleste andre, må det være utsiktene til egen vinning som har blindet ham. Hvorfor rapporterte han ikke inn sine økonomiske interesser og verv, slik reglementet krever? Svaret gir seg vel selv: Da måtte han enten si dem fra seg, eller trekke seg fra transportkomiteen i Stortinget - og da ville vel vervene gått tapt, uansett.
Med et så elendig etisk skjønn, og siden han ikke kan kastes ut av nasjonalforsamlingen, må han henvises til backbenchernes bakerste sete de månedene som gjenstår av valgperioden.
At Øyvind Halleraker står på sikker plass på Hordaland Høyres liste til høstens valg, viser behovet for at publikum får anledning til å gjøre effektive strykninger på stortingsvalglistene.
Ære være Erling Borgen! Hans ryggmargsreflekser er fortsatt hundre prosent intakt. Og han nøler ikke med å si fra. Nå slår han ned på kronprinsparet, som snart skal kaste glans over "dødens industri" ved å besøke klasebombeprodusenten og krigsprofittøren Lockheed Martin.
Greit nok (egentlig: ille nok); Norge er selv en stor våpenprodusent og -eksportør. Og vi står oppe i en uforståelig og meningsløs jagerflyhandel med det amerikanske selskapet. Men skal vi holde oss med et kongehus i modernitetens tid, må vi i det minste kunne forlange at de representerer sunne holdninger vi kan samles om. Den amerikanske våpenindustrien er en del av verdens mest undertrykkende og ødeleggende militærindustrielle kompleks. Da er det vanskelig å akseptere at noen av våre fremste symbolbærere låner nasjonal legitimitet og troverdighet til en viktig del av Guantanamo-diktaturet.
Enten får kronprinsparet holde på sin humanitære profil, eller så får de ukritisk yte rojal støtte også til uverdige formål. Skal de tekkes alle, ender det i kongelig forskreving med påfølgende mageplask. Valget burde være enkelt.
Så har idiotiet rammet Kunstmuseene i Bergen, også. Annet var vel ikke å vente, man skal jo henge med i tiden. Jeg lurer på hvilket overbetalt geni som har fått ledelsen for Kunstmuseene til å endre navn til - av alle ting - det totalt intetsigende Kode.
Begrunnelsen, ifølge direktør Erlend Høyersten, skal være at det gamle navnet skapte forvirring. Forvirringen var åpenbart ikke større enn at tyver visste akkurat hvor de skulle gå for å få med seg uvurderlig, kinesisk kunst. To ganger.
Hvis målet var å unngå forvirring, hadde det kanskje vært en idé å velge et navn som faktisk fortalte noe om hva som skjuler seg bak navnet. Men Kode 1, Kode 2 osv.? Dette er den nakne keiseren nok en gang. Vi ser det i de stadig mer meningsløse navnene - helst noe latinskklingende og uforståelig - som deler av næringslivet pynter seg med. Og som dessverre også har fått innpass i det offentlige. Hva forteller f.eks. statlige navn som Cemaq, Mesta, Entra og Secora om virksomheten disse selskapene driver?
Kode kommer i samme kategori. Og navneskiftet har en pris. Det er vel et reklamebyrå som har levert dette strålende navnet, og som vet å fakturere med greip. For dette er jo åndsarbeid på høyeste nivå. I tillegg kommer kostnadene ved å endre alt materiell, fra brevhoder til skilt.
Hvor mye mer sikkerhet kunne Kunstmuseene fått for disse pengene?
Det er bare å gratulere med nok en offentlig institusjon som ikke har klart å knekke koden.
Nyere innlegg Eldre innlegg Startsiden