At tyver igjen har tatt seg inn til Kinasamlingen i Permanenten og uforstyrret kunnet forsyne seg av uerstattelige kunstgjenstander, må få konsekvenser. Dette viser at de som har ansvaret for å sikre de uvurderlige kunstskattene, enten er utillatelig naive eller ikke forstår hva som skjer rundt dem.
Hvor lite har de lært av det forrige innbruddet, som også var profesjonelt utført? Spørsmålet går ikke bare til museumsdirektør Erlend Høyersten, men også til styret for Kunstmuseene i Bergen. Jeg vil jo tro at også de har vært involvert i, og opptatt av, sikringsarbeidet etter innbruddssjokket like før jul i 2010. Har hele gjengen tenkt at dette skjer ikke igjen?
Direktør Høyersten forsvarer seg mot kritikerne med at de ikke vet -- og ikke skal vite -- hvilke og hvor omfattende sikringstiltak som er satt i verk. Greit nok. Men vi ser jo resultatet, og det gir grunn god nok til å reise kritikk.
Dessuten frykter han at for strenge sikringstiltak -- og i så måte vil jeg si de har mye å gå på i Permanenten! -- vil føre til at "opplevelsen av kunsten blir forbundet med ubehag". Mulig det. Men i valget mellom ubehag og permanent fravær av kunstgjenstander, vet i hvert fall jeg hva jeg prioriterer.
For øvrig er det trolig mye som ennå kan gjøres i Permanenten før følelsen av ubehag melder seg. Men det kommer selvsagt an på viljen og evnen hos de ansvarlige. Hvis de syns dette blir for vanskelig, kan de sikkert finne andre jaktmarker å utfolde seg på.
Nyere innlegg Eldre innlegg Startsiden
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar