Ja-Ha?

Nå skal Oslo igjen ha resten av landet til å bekoste store byutviklingsprosjekt i hovedstaden. Denne gang i tilknytning til et vinter-OL i 2022. Det offentlige skal bidra med mer enn 20 milliarder kroner, og nå prissetter en såkalt analyse -- anslaget skal sågar være konservativt! -- folkehelseeffekten av et OL til 4,9 milliarder kroner.
Dette er ikke bare "tenk på et tall"-leken, men det reneste vrøvl -- uansett hva idrettsbyråd Ola Elvestuen påstår. Forebygging og satsing på folkehelse trengs. Ikke bare i Oslo, men over hele landet. I en slik sammenheng kan 4,9 millioner kroner faktisk gjøre en forskjell, men da må de brukes på helt andre ting enn OL-anlegg og byutvikling i Oslo.
Lillehammer-OL viste oss hvor beskjeden verdi den lovpriste etterbruken har. Og folkehelse i den sammenheng trenger vi ikke engang snakke høyt om.

Nå har jeg lært forskjellen på lokaldemokrati og lokaldiktatur i Bergen kommune. Lokaldemokrati kan inntreffe når kommunen ikke har direkte interesser i et privat planforslag. Da kan berørte parter både bli hørt og sågar nå frem med noen av innvendingene sine. Hvis kommunen, derimot, er initiativtaker til eller har direkte interesser i en reguleringsplan, trenger du som berørt part ikke gjøre deg forhåpninger om å bli tatt hensyn til. Da er det også helt i sin orden at fagetaten leverer et skryteprospekt i stedet for en saksfremstilling med både pro- og kontra-argumenter, slik forvaltningslovens §17 krever.
Her på Skansemyren vil kommunen bygge barnehage for seksti barn og lavblokker med totalt 21 boenheter. Dette har jeg blogget om et par ganger tidligere. Først hadde komite for miljø og byutvikling tenkt å bare velsigne planene på direkten, uten befaring. Men så fikk vi overtalt dem til å ta turen likevel, for vi mener dimensjonene på det man tenker seg er aldeles urimelige og overhodet ikke tar hensyn til strøkets karakter og eksisterende bebyggelse.
Typisk nok, kom komiteens medlemmer med Fløibanen, slik at de slapp å se de vanskelige trafikkforholdene og de elendige tilkomstveiene fra nord og sør. Likevel var det nok å se. Og de som ikke var mer opptatt av å kikke på klokken (komiteleder Dag Skansen, Høyre) enn på de aktuelle utbyggingsområdene, kunne fort konstatere at her var det tatt lite hensyn til beboernes ønsker og behov. Derfor foreslo da også opposisjonen at saken skulle sendes tilbake til byråden for å få utredet flytting av lavblokkene, og færre boenheter, samt redusert kapasitet på barnehagen for å hindre kraftig trafikkvekst på de håpløse veiene.
Men posisjonen hadde selvsagt sitt "oppdrag" og kjørte saken gjennom akkurat slik fagetaten hadde solgt den inn.
Min tillit til det lokale myndigheter driver med, er definitivt ikke styrket. Er det slik du vil ha det, Monica Mæland?

Jeg registrerer at Aschehoug tar på seg alt ansvar for den skandaløst dårlige oversettelsen av Zadie Smiths roman NW. Det er selvsagt edelmodig, men er oversetterne uten ansvar? Og hvis boken faktisk har vært innom forlagsapparatet med språkvask og korrektur, lurer jeg på hvor dårlig oversettelsen var da Kjell og Kari Risvik sendte den fra seg.

I begynnelsen av april går en nordisk bibliotekkonferanse av stabelen i Bergen. Av styremedlem Jannicke Røgler i Norsk Bibliotekforening ble jeg bedt om å lede en debatt om e-bøker, og sa meg villig til det. Noe senere skrev jeg en kommentar om e-bøker i Dag og Tid, hvor jeg kritiserte både nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein og Bibliotekforeningen. Dette utløste svar fra begge i påfølgende nummer av Dag og Tid.

Så fikk jeg følgende e-post fra programkomiteen for konferansen, ved Jannicke Røgler:

Det fins gode argumenter for at staten skal ta et medansvar for den kunstneriske arven etter Edvard Munch. Han er rett og slett for stor til at amatørene i Oslo kommune klarer å håndtere ham på egen hånd. De har hatt 70 år på å prøve, men resultatet er like begredelig som det er pinlig.
Når Oslo kommune nå ser ut for å kunne vinne frem overfor staten og Kulturdepartementet, illustrerer det - igjen - et sentralt poeng i den debatten som BT fortjenstfullt har levert veldokumenterte oppspill til: Når Oslo har sviktet lenge og grundig nok, må Store Far inn og redde og delvis umyndiggjøre dilettantene, som ikke ser forskjell på kunstpolitikk og byutvikling.
Carl I. Hagen bedyrer at Frp ikke har snudd i den farseaktige lokaliseringssaken. Men hvis partiet nå åpner for Lambda-prosjektet, som hittil ikke har hatt flertall i Oslo bystyre - og som Frp har vært helt avvisende til, skjer det selvsagt og utelukkende fordi noen i partiet øyner muligheten for statlig medfinansiering. Der i gården handler jo det meste om penger.
Men kanskje er det likevel ikke et politisk amatøreri vi har vært vitner til i Oslo; bare et kynisk spill for å avlure staten enda noen millioner. I det spillet er det ikke hovedstaden, men resten av landet, som er amatører. 

I dag, på Ski-VMs nest siste dag, fyller NRK1 sendeskjemaet med tre timer tomprat, pjatt og preik. Det går under navnene VM-studio og Vinter-studio, og skal fylle tomrommene mellom VM-øvelsene og annen idrett. I stedet for å fylle tomrommene, forsterker denne innholdsløse munndiareen bare tomrommene og tomhetsfølelsen. Selv en sportsidiot som jeg klarer meg godt uten alt dette skvalderet.
Hvis det bare var snakk om et unntakstilfelle, skulle jeg ikke sagt noe. Men dette er regelen, under årets Ski-VM såvel som under de fleste andre store mesterskap. Denne gangen følger de sågar opp med repriser av NRKs egne sendinger sist Ski-VM ble arrangert i Val di Fiemme. Og det på rikskringkasterens hovedkanal!
Samtidig er sendeskjemaet på NRK2 også fylt til trengsel med vintersport frem til dagsrevytid. Trenger vi alt dette? Det fins noe som heter redigerte sendinger. Mye av det som går parallelt og som henvises til NRK2, kunne vært redigert ned til et passe format og sendt i pratepausene på NRK1. Så kunne vi i stedet fått flere repriser på kultur- og kunnskapsprogram på NRK2. For noe annet enn repriser tør jeg ikke håpe på.