Ja-Ha?

Nå har jeg lært forskjellen på lokaldemokrati og lokaldiktatur i Bergen kommune. Lokaldemokrati kan inntreffe når kommunen ikke har direkte interesser i et privat planforslag. Da kan berørte parter både bli hørt og sågar nå frem med noen av innvendingene sine. Hvis kommunen, derimot, er initiativtaker til eller har direkte interesser i en reguleringsplan, trenger du som berørt part ikke gjøre deg forhåpninger om å bli tatt hensyn til. Da er det også helt i sin orden at fagetaten leverer et skryteprospekt i stedet for en saksfremstilling med både pro- og kontra-argumenter, slik forvaltningslovens §17 krever.
Her på Skansemyren vil kommunen bygge barnehage for seksti barn og lavblokker med totalt 21 boenheter. Dette har jeg blogget om et par ganger tidligere. Først hadde komite for miljø og byutvikling tenkt å bare velsigne planene på direkten, uten befaring. Men så fikk vi overtalt dem til å ta turen likevel, for vi mener dimensjonene på det man tenker seg er aldeles urimelige og overhodet ikke tar hensyn til strøkets karakter og eksisterende bebyggelse.
Typisk nok, kom komiteens medlemmer med Fløibanen, slik at de slapp å se de vanskelige trafikkforholdene og de elendige tilkomstveiene fra nord og sør. Likevel var det nok å se. Og de som ikke var mer opptatt av å kikke på klokken (komiteleder Dag Skansen, Høyre) enn på de aktuelle utbyggingsområdene, kunne fort konstatere at her var det tatt lite hensyn til beboernes ønsker og behov. Derfor foreslo da også opposisjonen at saken skulle sendes tilbake til byråden for å få utredet flytting av lavblokkene, og færre boenheter, samt redusert kapasitet på barnehagen for å hindre kraftig trafikkvekst på de håpløse veiene.
Men posisjonen hadde selvsagt sitt "oppdrag" og kjørte saken gjennom akkurat slik fagetaten hadde solgt den inn.
Min tillit til det lokale myndigheter driver med, er definitivt ikke styrket. Er det slik du vil ha det, Monica Mæland?