Det fins gode argumenter for at staten skal ta et medansvar for den kunstneriske arven etter Edvard Munch. Han er rett og slett for stor til at amatørene i Oslo kommune klarer å håndtere ham på egen hånd. De har hatt 70 år på å prøve, men resultatet er like begredelig som det er pinlig.
Når Oslo kommune nå ser ut for å kunne vinne frem overfor staten og Kulturdepartementet, illustrerer det - igjen - et sentralt poeng i den debatten som BT fortjenstfullt har levert veldokumenterte oppspill til: Når Oslo har sviktet lenge og grundig nok, må Store Far inn og redde og delvis umyndiggjøre dilettantene, som ikke ser forskjell på kunstpolitikk og byutvikling.
Carl I. Hagen bedyrer at Frp ikke har snudd i den farseaktige lokaliseringssaken. Men hvis partiet nå åpner for Lambda-prosjektet, som hittil ikke har hatt flertall i Oslo bystyre - og som Frp har vært helt avvisende til, skjer det selvsagt og utelukkende fordi noen i partiet øyner muligheten for statlig medfinansiering. Der i gården handler jo det meste om penger.
Men kanskje er det likevel ikke et politisk amatøreri vi har vært vitner til i Oslo; bare et kynisk spill for å avlure staten enda noen millioner. I det spillet er det ikke hovedstaden, men resten av landet, som er amatører.
Nyere innlegg Eldre innlegg Startsiden
Dette er sjokkerende, men overrasker forsåvidt ikke en tidligere bibliotektidsskrift-redaktør. Jeg har tidligere sett hvordan folk kryper for Nasjonalbibliotekaren. Hvordan de helt frivillig innretter seg etter hennes "management by fear". Og dette skjer i en bransje som er selve spydspissen i den vedvarende kampen for ytringsfrihet!
Anonym sa...
6. mars 2013 kl. 17:47
Dette er sjokkerende, men overrasker forsåvidt ikke en tidligere bibliotektidsskrift-redaktør. Jeg har tidligere sett hvordan folk kryper for Nasjonalbibliotekaren. Hvordan de helt frivillig innretter seg etter hennes "management by fear". Og dette skjer i en bransje som er selve spydspissen i den vedvarende kampen for ytringsfrihet!
Chris Erichsen sa...
6. mars 2013 kl. 17:50