Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon ved Høgskolen i Bergen har nettopp avviklet en nordisk konferanse om forskning på Den kulturelle skolesekken (DKS). Til grunn for konferansen lå et flerårig, statlig finansiert forskningsprosjekt, som flere nordiske innledere var invitert til å kommentere resultatene av.
Men forskerne hadde ikke klart å overholde sin tidsfrist, og den ferdige rapporten vil tidligst foreligge i juni. Når forskerne har et så lettvint forhold til deadline, hvorfor kunne man ikke da utsatt konferansen? Nå satt deltakerne og hørte utlegninger av noe vi ikke hadde hatt mulighet til å sette oss inn i.
Det var likevel ikke det verste. En av de to forskerne, seniorforsker Jan-Kåre Breivik ved Uni Rokkansenteret, holdt foredrag som kun viste forakt for de tilreisende deltakerne fra hele Norge og flere nordiske land. Han nektet nemlig å røpe sine forskningsresultater, og snakket i stedet om løst og fast.
Heldigvis ble han ved konferansens slutt satt ettertrykkelig på plass. Vera Michaelsen, faglig leder for DKS i Kulturrådet, sa i et sluttinnlegg hva hun syntes om forskernes sendrektighet, hvorpå hun formelig hudflettet Breivik. Til kraftig applaus.
Men noen forstår mindre enn andre. Idet vi trodde konferansen var over, grep Jan-Kåre Breivik mikrofonen og føyde skam til skade: Det var tydeligvis viktig for ham å få fortalt oss hvor forbanna han var. Han skjønte åpenbart ikke at andre hadde langt større grunn til forbannelse, alle de som ikke hadde fått det de var kommet for.
Pinlig og trist.
Nyere innlegg Eldre innlegg Startsiden
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar